Regler
Skriv hvordan du kastet på stikka
- Dette stedet er en invitasjon til alle Norges ”stikka- kastere” til å skrive inn ”spillereglene” de spilte etter, slik at de kan bli samlet og tatt vare på for ettertiden.
- Innsamling av spilleregler for å kaste på stikka er mye likt innsamlingen av eventyrene til Asbjørnsen og Moe! Skriv til Stig Føyen.
- Her kommer først en samling og komprimering av de mest vanlige måtene å kaste på stikka. Lenger ned på siden har vi et utvalg av innsendte bidrag med "nye momenter".
- Stikka blomstret opp om våren hvert år. Det skyldtes nok at da kom områder med sand og jord fram som egnet seg ypperlig for stikkakasting. Jorda/sanden måtte ikke være for bløt og ikke for hard. Det optimale var at femøringen ble liggende omtrent der den landet ved et riktig kast og ikke spratt av gårde. Slik stikkakasting utsatte nok gressveksten på mange plener og ofte ble stikkakasterne jagd av illsinte gresspleneiere. Heldigvis var det noen som syntes dette var greit. Dette kan kanskje bli et problem for stikkakastere i dag. Lykke til!! Kaste på stikka er på en måte delt inn i to faser.
Fase 1
-
Stikka/Pinne
- Sett en pinne i bakken som det er om og å gjøre å komme nærmest. Ingen blir ute ved å kaste forbi pinnen. Man kaster en og en etter tur. Den som ligger nærmest stikka trenger ikke kaste mere. De som ligger dårligere an kan kaste til de har fått en bedre plassering eller "dunket" bort den som ledet. Hvem som er nærmest får dere krangle om! Kaste på pinne er nok det opprinnelige "kaste på stikka". En stikke er en pinne/kjepp. Stikka er bestemt form av ordet Stikke. Noen brukte en tollekniv istedenfor en stikke.
-
Vegg/Fortauskant
- Gjør det samme som over, men mot en vegg eller fortauskant.
-
Streken
- 1. Lag en strek med Stikkalekemynten i jorden eller sanden. Still dere opp på ca 5-6 meters avstand fra streken. Deretter kaster førstemann en Stikkalekemynt hvor han vil mellom seg og streken. Neste mann kaster en Stikkalekemynt som må være forbi Stikkalekemynten til første mann, altså nærmere streken. Det er lov å kaste så mange Stikkalekemynter som man ønsker helt til man har kommet forbi, men hvis man kaster over streken er man ute av spillet. Det er altså om å gjøre og komme nærmest streken uten å kaste over på den andre siden av streken.
- 2. En annen vanlig variant her er at det er om å gjøre å komme nærmest streken uansett. Det gjør altså ingen ting om den lander på den andre siden. Dette er kanskje å anbefale før man blir skikkelig god for det er veldig vanskelig å komme nærme streken uten å havne på den andre siden! Det morsomme med denne varianten er at da er det lettere å prøve å "dunke" bort Stikkalekemynten som ligger på streken.
- 3. På hver side: Man kan bli enige om å kaste et visst antall Stikkalekemynter på hver side av streken, f.eks. to på hver side. To må være på den ene siden av streken, de to andre må være på motsatt side av streken. Den som er nærmest streken har vunnet. Hvis man ender opp med en på den ene siden av streken og tre på den andre siden er man ute.
- Å kaste "strek" er altså det beste kastet. Det vil si at Stikkalekemynten lander på streken. For å finne ut om Stikkalekemynten ligger på streken tar man en annen Stikkalekemynt og fører på høykant i streken. Hvis Stikkalekemynten som ligger på streken rører på seg når Stikkalekemynten føres forbi, er Stikkalekemynten på streken. Det finnes ingen god eller dårlig strek. Strek er strek.
-
Sirkelen
- Lag en sirkel i bakken men Stikkalekemynten. En person står ved sirkelen. De andre står 3-4 meter unna i rekke etterhverandre. Førstemann prøver å kaste Stikkalekemynter mot sirkelen helt til en Stikkalekemynt er inne i sirkelen. De som landet utenfor kan den personen som stod ved sirkelen plukke opp som sine!. For at Stikkalekemynten er inne kan den ikke ligge på streken som omslutter sirkelen. Den må være helt inne. Den Stikkalekemynten som landet inne i sirkelen blir liggende og personen som kastet den går frem og stiller seg ved sirkelen. Så er det neste mann sin tur til å kaste. Det er altså lønnsomt for den som står ved sirkelen at personen som kaster bruker mange kast på å komme inn i sirkelen. Og motsatt for den som kaster. Er du god mister du ikke mange Stikkalekemynter. Hvis det er for vanskelig kan dere gå nærmere eller lage sirkelen litt større. Er det for lett kan dere gå lenger unna eller lage sirkelen litt mindre.
-
Mønster
- Lag et rutemønster i jorda. Skriv forskjellige verdier i rutene. Deretter er det om å gjøre og kaste Stikkalekemyntene inn i rutene som har høyest verdi. Kast f.eks. fem Stikkalekemynter hver. Den som har størst poengsum har vunnet.
-
Inne
- Ved dårlig vær eller andre årsaker kan en også spille kaste på stikka inne hvis man får lov av mor eller far. (Det kan bli riper i parketten) Man kan bruke dørstokken eller veggen som strek. Vegg til vegg teppe egner seg ypperlig. Da blir Stikkalekemynten liggende omtrent der den lander ved riktig kast.
Fase 2
- Den som "vant", ligger nærmest stikka/pinnen, nærmest veggen/fortauskanten, nærmest streken når ingen vil kaste flere Stikkalekemynter kan nå velge.
- 1. Alle får tilbake de Stikkalekemyntene man selv brukte.
- 2. Den som "vant" tar alle Stikkalekemyntene i hånden. Man velger «bilde» eller «stikka».(I gamle dager sa man "mynt" eller "kron".) Deretter rister man Stikkalekemyntene og slipper de ned på bakken. De Stikkalekemyntene som vender opp med den siden man valgte får man. Den som kom på andre plass gjør det samme med de Stikkalekemyntene som er igjen o.s.v. Slik fortsetter man til alle Stikkalekemyntene er fordelt.. (Dette var nok den vanligste måten å fordele femøringene på.)
- En litt annen variant her er at vinneren spiller på hele potten, (hvis man tørr). Dvs. at potten legges i en haug. Vinneren tar ut en Stikkalekemynt og sier stikka eller bilde.. Hvis man f.eks sa stikka og får stikka vinner man hele potten. Hvis man sa stikka og får bilde får man ingen Stikkalekemynter! (Ifølge et ubekreftet rykte brukte Egil "Drillo" Olsen denne metoden. Han er som kjent en god sannsynlighetsregner og han mente at det statistisk var mest å tjene på å kaste på hele potten)
- 3. Den som vinner får alle Stikkalekemyntene..
- VIKTIG: Stikkakasterne må bli enige om på forhånd hvilke regler de skal fordele Stikkalekemyntene etter. Det kan være lurt å bruke alternativ 1, i hvert fall i begynnelsen av en "stikkakarriere".
Innsendt av Arild Evendrud, 3890 Vinje
-
Kliner
- Hvis 5-øringen ble liggende klin inntil veggen, var dette en kliner.
-
Plakkat
- (merk skrivemåten, uttalelsen var også slik, ikke det fornemme "plakat" med trykk på siste stavelse). En dyktig (heldig?) stikkekaster kunne prestere å få 5-øringen til å bli stående opp mot veggen - plakkat.
-
Tott
- Det betyr at mynten lå oppetter kniven.
-
Danke ut
- Hvis en klarte å treffe den innerste 5-øringen (den som lå nærmest veggen) slik at den ble slått vekk fra sin fremskutte posisjon, og lenger ut fra veggen.
-
Halten/Halvten
- Uttalen var 'halten'. Når myntene ble 'ristet opp' kunne en si enten "kron" eller "mynt". Sa han som ristet opp "mynt" fikk han de myntene som ble liggende med 5-tallet opp. Resten ble ristet opp av nestemann. MEN når det var få mynter igjen - og et partall antall mynter, kunne en ta sjansen på å si 'halten'. Hvis det da ble like mange kron som mynt, fikk risteren hele potten, eller ingen ting. Riktig en gambling.
-
Sjørøver
- Hvis det var tre mynter igjen som det skulle ristes om, kunne man si sjørøver. Hvis myntene landet opp med en lik og to like, f. eks en mynt og to kron vant man alle tre.
-
Pottran
- Etter at de små barna hadde spilt en stund og potten hadde blitt ganske stor kom ”de store gutta” løpende frem fra buskene og ”stjal” potten mens de skrek ”pottran”. (Håper ikke denne metoden blir utbredt i dag!)
Innsendt av Ivar Bjørdal
-
Bakka
- Det vil si å kaste nærmest mulig på baksiden eller strek.
-
Fokka
- Motsatt av BAKKA.
Innsendt av Einar Johan Dons, 9450 Hamnvik.
- Èn begynte å kaste en mynt mot en murvegg. Det skulle helst være sand foran veggen. Nestemann kastet sin mynt nærmest mulig den andre mynten. Så gikk han frem og prøvde å rekke begge myntene med utsrakte fingre. Hvis han rakk begge myntene var begge hans. Her gjaldt det for de andre å følge nøye med om han virkelig rakk den!
Innsendt av Eskil Austad, Røyken/Hurum
Kaptein
- Samme betydning som "sjørøver" som nevnt over.
Innsendt av Asmund Myhrvold, 76 år, Østlandet.
- Et populært tidsfordriv i 30-åra. De brukte en "stikke" som ofta var pinnen i en "kjærlighet på pinne". De voksne kara startet ofte tidlig på søndag morgen og var ikke ferdig før utpå ettermiddagen. Da kunne potten ristes opp. De store kara hadde forskjellig stil når de kastet og de mindre gutta hermet etter sine idoler. Kjell Aukrust har laget en fin tegning av en stikka-kaster som lignet veldig på en av de dyktigste i Myhrvolds bygd.
Innsendt av Kjell Martinsen
- De kastet på en sirkel som var tegnet i bakken i en diameter på ca. 30 cm. Så sto de 5-6 meter unna. Det gjaldt nå å treffe sirkelen med en femøre. Det ble da en rekkefølge mellom de som kom nærmest denne sirkelen. Den som kom nærmest fikk først lov til å gå frem å skyve/knipse en femøre inn i sirkelen. Man fikk bare ett forsøk. Klarte han det fikk han mynten. Klarte han det ikke gikk turen til nr. 2. o.s.v.
Innsendt av Jan Peter Wiese, Skjetten/Lillestrøm.
-
Hærten
- Den som rister får alle myntene hvis det er like mange kron som mynt.
Innsendt av Gunnar Telle, Sunnfjord/Vestlandet.
- Før han var så gammel at han fikk bruke femøringer brukte de bruskorker til å kaste med. Ettersom bruskorkene hadde forskjellige farger satte de forskjellige verdier på dem og brukte dem som om det skulle vært penger.
- Gul kork(appelsinbrs): 5 øre.
- Rød kork(rødbrus): 10 øre.
- Grønn kork(pærebrus): 25 øre.
- Gyllen eller gullkork(champagnebrus): 50 øre.
Innsendt av Jørn Olsen Langangen, Skien/Skottfoss
- De kastet alltid på strek og kalte det å "pekke"
- Når de gikk frem for å sjekke om en mynt lå på streken og så at den berørte streken sa de at det var "kul".
- Det var alltid gjevt med "sølv" i potten, altså tiører, femøgtyveører, femtiører o.s.v.
Innsendt av Ragnar Falck, Tromsø
- I nordbyen i slutten av 50 åra og begynnelsen av 60 åra kastet de ikke på stikka, de "spilte mynt". De kastet alltid mot en vegg. Det måtte være god jord, gjerne sort eller brun mold foran veggen. De var fire til sju/åtte gutter som spilte. De spilte mot en begrenset del av veggen fra 50 til 70 cm. bred og avgrenset enten av to streker eller helst to små jordvoller. Området som de spilte på ble kalt "sag".
- Det var om å gjøre å komme nærmest veggen. Hvis den stod opptil veggen kalte de de "stå oppreist". Dette var det beste kastet, men å ligge "klistra inntil" var ofte like bra. Stod man oppreist var det alltid stor fare for å bli "klinka eller skjøtten(skutt) ned". Dermed kunne et mesterkast faktisk ende opp langt nede på lista.
Å bøte
- Å kaste til man hadde fått en bedre plassering.
- For han som bodde nord i byen var det særlig to gode "sager" hvor de pleide å kaste. Det var ved Sjømannshjemmet i Storgata og ved "bunkersen" i Vestregata.
Innsendt av Erling Tvete, Oslo
- I 1920-årene var fem øre veldig mye verdt. De brukte derfor ølkorker til å kaste med. De la dem først på trikkeskinnene og ventet til trikken kom kjørende. Da ble ølkorkene fine og flate å kaste med
Sendt inn av Arman Guthushagen, Oppsal Oslo.
-
Lappe
- Betyr det samme som ”å bøte”. Det vil altså si å kaste om igjen til man har en bedre eller beste plassering.